Ved elvemunningen på Otterstad står fire naust tett i tett – tre av dem reist allerede på 1880-tallet. De er ikke bare gamle trebygninger, men levende spor etter en tid da båten var det viktigste fremkomstmiddelet langs kysten.

Naust er blant de mest særegne bygningene i norsk kystkultur.
De ble bygget for å beskytte båter mot vær og vind gjennom vinteren – og for mange familier var naustet like viktig som selve huset.
Uten båt var det ingen fisk, ingen transport og ingen kontakt med verden utenfor.
Naustmiljøet på Otterstad er et godt bevart eksempel på denne tradisjonen. Ved elvemunningen står fire grindbygde naust med saltak, tre av dem reist i siste halvdel av 1880-tallet.

Foran naustene ligger to steinbrygger på stranda – et stille vitnesbyrd om alt som en gang ble losset og lastet her.
Gratis. Avmeld når som helst.
Den 18. september 2017 ble naustmiljøet kommunalt vernet og registrert som et kulturminne under kategorien bygning/anlegg. Vedtaket sikrer at naustene ikke kan rives eller endres uten særskilt tillatelse.
Byggemetode der bærende rammer (grinder) av tre settes opp på rekke. Hver ramme kalles et grindpar og består av to stolper forbundet med en bjelke øverst.
En av de bærende rammene i et grindbygd bygg – to vertikale stolper holdt sammen av en horisontal bjelke. Antall grindpar bestemmer hvor langt bygget er.
Et tak med to skrå flater som møtes i en mønekam på toppen – den vanligste takformen på norske naust og uthus.
Vern vedtatt av kommunen i kommuneplanen eller reguleringsplanen. Svakere enn statlig fredning, men hindrer riving og vesentlige endringer uten tillatelse.
Vi sender deg en e-post ved nye kultur-saker hos Modalsnytt.
Denne artikkelen er skrevet med AI-assistanse basert på faktaopplysninger fra eksterne kilder. Artikkelen er redaksjonelt godkjent av utgiver.
Redaksjonelt ansvar: Innholdet på denne siden er ansvar for utgiver. SmartAvis v/Nese Media er en publiseringsplattform og er ikke ansvarlig for innholdet som publiseres av den enkelte utgiver. Les mer om personvern og ansvar
Hovedkilde
Kulturminner