Det er 6. januar – trettende dag jul – og for mange er dette dagen da juletreet skal ut og pynten skal i esken. Men stemmer egentlig det?

En gammel tradisjon i ny drakt

Helligtrekongersdag har røtter helt tilbake til 100-tallet og var en offentlig helligdag i Norge frem til 1770. Dagen markerer at de tre vise menn – Kaspar, Melchior og Balthasar – kom til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra.

De trearmede lysestakene symboliserer nettopp de tre kongene. Tradisjonelt skulle lysene brenne ned til de møttes – da var jula offisielt over. Noen støpte sågar krutt i bunnen av lysene, slik at det smalt når flammen nådde bunnen.

Tre tidspunkter – tre tradisjoner

Nordmenn er langt fra enige om når julepynten skal ned. Her er de tre vanligste tidspunktene:

1. januar – Nytt år, blanke ark Mange bruker nyttårsdagen til å pakke bort jula og starte det nye året med et «rent» hjem. Praktisk, men ikke spesielt tradisjonelt.

6. januar – Helligtrekongersdag Den klassiske datoen. I norsk tradisjon markerer trettendedagen avslutningen på julefeiringen. Dette er dagen mange mener er den «riktige».

13. januar – Tjuendedagen Den mest tradisjonsrike datoen i Norge. «Tjuende dag Knut, jager jula ut!» het det i gamle dager. Da var det også tid for å høste godsakene fra juletreet – populært blant barna.

Hva gjør modølingene?

I en liten bygd som Modalen, der fellesskapet står sterkt, varierer nok praksisen fra hus til hus. Noen holder på de gamle tradisjonene med tjuendedagen, mens andre er mer pragmatiske og tar ned pynten når det passer.

Har du fortsatt juletreet stående? Du er i godt selskap. Ifølge tradisjonen har du faktisk en uke til – helt til 13. januar.